Følgende innhold er oversatt fra kinesisk kilde ved hjelp av maskinoversettelse uten etterredigering.
Å oversette japansk til kinesisk er en av de vanligste utfordringene i oversettelsesarbeid, spesielt på grunn av forskjeller i språkstruktur, kulturell bakgrunn og grammatikk, noe som gjør oversettelsesprosessen kompleks. I japansk oversettelse er det mange vanskeligheter som kinesiske oversettere ofte støter på under oversettelsesprosessen, spesielt når det gjelder grammatiske forskjeller, valg av ordforråd, æresbevisninger og muntlig uttrykk. Denne artikkelen vil utforske disse oversettelsesvanskene i detalj og gi tilsvarende løsninger.
1. Forskjeller i japansk grammatikk
De grammatiske forskjellene mellom japansk og kinesisk er en av de vanligste vanskelighetene ved oversettelse. Setningsstrukturen på japansk er vanligvis i rekkefølgen «subjekt + objekt + predikat», mens den på kinesisk er mer fleksibel, spesielt i talespråk, der predikativverbets plassering kan endres i henhold til konteksten. I tillegg bruker japansk partikler for å indikere grammatiske forhold, mens kinesisk bruker ordrekkefølge og funksjonsord (som «de», «lai» osv.) for å indikere grammatiske forhold. Løsning: Når man oversetter, er det første trinnet å dele opp japanske setninger, forstå de grammatiske funksjonene til hver del, og deretter gjøre rimelige justeringer i henhold til grammatikkreglene på kinesisk. For eksempel, på japansk, brukes «が» eller «は» vanligvis som subjektmarkører, og når man oversetter, kan subjektet utledes fra konteksten og setningsstrukturen kan justeres. I tillegg må vanlige inverterte setninger eller setninger med utelatte subjekter på japansk suppleres eller omskrives i henhold til kinesiske vaner.
2. Vanskeligheter med valg av ordforråd
Noe japansk vokabular har ikke direkte korresponderende ord på kinesisk, noe som gjør vokabularvalg til en stor utfordring i oversettelsen. For eksempel har ikke det japanske ordet «おরれ様» et helt ekvivalent ord på kinesisk. Selv om det kan oversettes som «hardt arbeid» eller «du har jobbet hardt», er konteksten og uttrykket for de to ikke helt konsistente. Løsning: Når man støter på vokabular som ikke samsvarer direkte, må oversettere gjøre passende justeringer basert på konteksten. For eksempel, for uttrykk som «utmattet», kan man velge forskjellige oversettelsesmetoder basert på kontekstens formalitet. I tillegg kan man for noe vokabular med kulturelle kjennetegn velge forklarende oversettelse, eller bruke ytterligere setninger med forklaringer for å gjøre målspråkets lesere forståelige.
3. Oversettelse av ærefullt og ydmykt språk
Respekt og beskjedenhet er viktige språklige trekk på japansk, mens det ikke finnes lignende uttrykk på kinesisk. Derfor er det en stor utfordring å oversette ærefulle og ydmyke uttrykk fra japansk til kinesisk. På japansk gjenspeiles æresbevisninger ikke bare i verbendringer, men også i spesifikke vokabularer og setningsstrukturer som «ございます» og «おっしいる», som krever spesiell oppmerksomhet. Løsning: Når man oversetter æresbevisninger til japansk, må oversettere ta hensyn til uttrykksvanene og den kulturelle bakgrunnen til kinesere. Ved formelle anledninger kan man velge å bruke æresbevisninger som «du», «gui» osv. I mer dagligdagse miljøer kan æresbevisninger passende utelates. I tillegg kan noen æresbevisninger på japansk formidles gjennom endringer i tone, for eksempel «おっし동る», som kan oversettes til «si» og formidle respekt gjennom kontekst.
4. Utelatelsesfenomen på japansk
På japansk utelates ofte noen setningskomponenter, spesielt i muntlig språk. For eksempel utelates ofte subjektet «きまか?» på japansk, og «きまか?» kan oversettes til «gå?», men den utelatte delen må ofte presiseres på kinesisk. Dette utelatelsesfenomenet krever at oversettere utleder de utelatte delene basert på konteksten. Løsning: Når man oversetter, er det nødvendig å supplere de utelatte delene basert på kontekst og kontekst. For eksempel utelates subjektet «きまか?» på japansk i muntlig språk, men når det oversettes til kinesisk, bør subjekter som «du» eller «vi» legges til i henhold til situasjonen for å sikre setningsintegritet og klarhet i uttrykket.
5. Innflytelsen av kulturelle forskjeller på oversettelse
Den kulturelle bakgrunnen til japansk og kinesisk er forskjellig, noe som gjør det vanskelig for visse uttrykk eller vaner å være direkte likeverdige i oversettelse. Spesielt når det gjelder skikker, tradisjoner og sosial etikette, kan oversettelse kreve kulturelle tilpasninger. For eksempel, på japansk har ikke «いただきます» og «ごちそうさました» helt likeverdige uttrykk på kinesisk, så kulturelle forskjeller må tas i betraktning når man oversetter. Løsning: I denne situasjonen må oversettere ha et visst nivå av tverrkulturell bevissthet. For kulturspesifikke uttrykk kan kulturell tilpasningsoversettelse brukes, eller ytterligere forklarende oversettelse kan gis for å hjelpe leserne på målspråket å forstå. For eksempel kan «いただ〚す» oversettes til «Jeg har begynt å spise», mens «っちそうした» kan oversettes til «Takk for gjestfriheten» med passende merknader eller forklaringer.
6. Stemningspartikler og adverb på japansk
Det finnes mange stemningsord og adverb på japansk som brukes til å uttrykke talerens følelser, holdninger eller tone. Disse modale partiklene og adverbene har ofte ikke direkte ekvivalente uttrykk på kinesisk. For eksempel, på japansk har partikler som «ね», «よ» og «かな» ikke nøyaktig de samme partiklene på kinesisk. Løsning: Når du oversetter, kan du bruke de tilsvarende toneordene på kinesisk i henhold til kontekstens behov. For eksempel kan «ね» oversettes til «ba» eller «riktig», og «よ» kan oversettes til «oh» eller «ah». Å velge passende toneord basert på konteksten kan bevare tonen i den originale teksten samtidig som oversettelsen blir mer naturlig.
7. Håndtering av lange og sammensatte setninger
De vanlige lange og sammensatte setningsstrukturene på japansk byr noen ganger på en utfordring for oversettere når det gjelder å dele opp setninger. På japansk forbinder sammensatte setninger ulike setningskomponenter gjennom partikler og konjunksjoner, mens lange setninger på kinesisk ofte krever justering av setningsstrukturer for å uttrykke seg tydelig. Løsning: For komplekse japanske lange eller sammensatte setninger kan oversettere dele dem opp etter betydning og forenkle dem til flere kortere setninger for å tilpasse seg kinesiske uttrykksvaner. I tillegg bør man være oppmerksom på forholdet mellom komponentene i hver setning for å unngå problemer med uklar logikk eller unøyaktig uttrykk i oversettelsen.
8. Sammendrag
Å oversette japansk til kinesisk er en utfordrende prosess som involverer ulike vanskeligheter, som grammatikkforskjeller, valg av vokabular, æresbevisninger og muntlig uttrykksevne. Gjennom en grundig analyse av disse oversettelsesvanskene kan man finne ut at det finnes løsninger bak hver vanskelighet. Oversettere må ha et solid språklig grunnlag, fleksibel bruk av språkferdigheter og tverrkulturell følsomhet for å bedre kunne fullføre oversettelsesarbeidet fra japansk til kinesisk. I prosessen med japansk oversettelse kan løsningen av disse vanskelighetene ikke bare forbedre nøyaktigheten og flyten i oversettelsen, men også fremme gjensidig forståelse og kommunikasjon mellom de to språkene og kulturene.
Publisert: 24. april 2025